TRANSMONGOLSKE JERNBANE

Vi er naa kommet til Ulan Bator, men jeg maa forst fortelle litt om Baikalsjoen og togturen videre.

Som et av stoppene onsket vi aa se Baikalsjoen.
Baikalsjoen er en av verdens eldste innsjo. Den har 20% av verdens totale ferskvannsressurs. Dersom hele verden ellers skulle bli fri for ferskvann saa er det nok her til aa forsyne verden i 40 aar. Baikalsjoen er 1670 meter paa det dypeste og det er mye fisk og liv nedi sjoen. Om vinteren blir det ganske kaldt her og isen blir opptil 3 meter tykk paa sjoe. Vi bodde paa et koselig lite hotell overst oppe i en av dalene. Med god utsikt over sjoen.


Lisvyanka er en liten landsby som ligger langs sjoen. Den har kansje 1000 innbyggere. Det er stort sett fiske de livnerer seg av og det er en storre fikseflaate i havna av godt vedlikeholdte baater. Hele bygda bestaar av smaa trehus bak hoye gjerder. Det er veldig vanlig over hele russland ser det ut for, aa sette opp ganske hoye gjerder rundt huset. Bak gjerdet gaar det en illsint hund som bjeffer bare du nermer deg. Det var hunder overalt. Kunne vere litt irriterende paa natten naar alle skulle hyle i kor.
Nede ved sjoen var det en del nybygg, tydelig at de satser pa turister fordi det spretter opp fine hotell naa. Det var endel turiser der naa, stort sett ryggsekkturister som oss som farta vide omkring.


Listvyanka laa nede ved sjoen mens bebyggelsen var konsentrert om tre daler som strakte seg fra sjoen og oppover. Det var mye soppel og dorlig standart paa hus oppover dalen. Alle hadde de en storre hage der de stort sett var selvforsynt med frukt og gront, eller som de solgte paa torget.Det var spennende aa gaa rundt i bygda og se paa hus, mennesker aa hager.

Hver dag var det et storre market ved havna der det blei solgt mye steiner, suvenirer og annet handarbeid. Mat og spesielt rokt fisk ble det solgt mye av. Hele omraadet laa innhyllet i royk fra alle de smaa roykeriene der de solgte fisk. Vi smakte aa det var godt, akkurat som morfar sin fisk sa Liv.

Vi hadde oss flere lange turer i en nydelig natur rundt Listvyanka, der vi var oppe paa utsiktspunktene. Vi klatret og sleit oss opp til toppen, gjennomsvett, for aa oppdage at det gikk stolheis paa andre siden. Men det e bra vi faar litt trim for vi sulter akkurat ikke. Det e bare billig aa spise og drikke her, saa vi lever godt. Pengene gaar stort sett til hus, reise, mat og opplevelser og vaart budsjett holder godt.
Etter tre dager ved sjoen og ett besok paa museet for sjoen, var vi fornoyd og tok tidlig en morgen bussen tilbake til Irkutsk. Det er svert kaldt om morgenen og bussen hadde ingen varme. Det var i forste gir i sneglefart opp bakkene og i fri ned paa andre siden. Saa fikk den motorstopp og vi sto i en time. Alle russerne satt der og venta, ingen rorte serlig paa seg og faa sa noe, dette er tydeligvis vanlig.
Men naa som ellers, vi kom frem og kunne ta toget videre pa kvelden til Ulan Bator.