TRANSMONGOLSKE JERNBANE

Vi er naa kommet til Ulan Bator, men jeg maa forst fortelle litt om Baikalsjoen og togturen videre.

Som et av stoppene onsket vi aa se Baikalsjoen.
Baikalsjoen er en av verdens eldste innsjo. Den har 20% av verdens totale ferskvannsressurs. Dersom hele verden ellers skulle bli fri for ferskvann saa er det nok her til aa forsyne verden i 40 aar. Baikalsjoen er 1670 meter paa det dypeste og det er mye fisk og liv nedi sjoen. Om vinteren blir det ganske kaldt her og isen blir opptil 3 meter tykk paa sjoe. Vi bodde paa et koselig lite hotell overst oppe i en av dalene. Med god utsikt over sjoen.


Lisvyanka er en liten landsby som ligger langs sjoen. Den har kansje 1000 innbyggere. Det er stort sett fiske de livnerer seg av og det er en storre fikseflaate i havna av godt vedlikeholdte baater. Hele bygda bestaar av smaa trehus bak hoye gjerder. Det er veldig vanlig over hele russland ser det ut for, aa sette opp ganske hoye gjerder rundt huset. Bak gjerdet gaar det en illsint hund som bjeffer bare du nermer deg. Det var hunder overalt. Kunne vere litt irriterende paa natten naar alle skulle hyle i kor.
Nede ved sjoen var det en del nybygg, tydelig at de satser pa turister fordi det spretter opp fine hotell naa. Det var endel turiser der naa, stort sett ryggsekkturister som oss som farta vide omkring.


Listvyanka laa nede ved sjoen mens bebyggelsen var konsentrert om tre daler som strakte seg fra sjoen og oppover. Det var mye soppel og dorlig standart paa hus oppover dalen. Alle hadde de en storre hage der de stort sett var selvforsynt med frukt og gront, eller som de solgte paa torget.Det var spennende aa gaa rundt i bygda og se paa hus, mennesker aa hager.

Hver dag var det et storre market ved havna der det blei solgt mye steiner, suvenirer og annet handarbeid. Mat og spesielt rokt fisk ble det solgt mye av. Hele omraadet laa innhyllet i royk fra alle de smaa roykeriene der de solgte fisk. Vi smakte aa det var godt, akkurat som morfar sin fisk sa Liv.

Vi hadde oss flere lange turer i en nydelig natur rundt Listvyanka, der vi var oppe paa utsiktspunktene. Vi klatret og sleit oss opp til toppen, gjennomsvett, for aa oppdage at det gikk stolheis paa andre siden. Men det e bra vi faar litt trim for vi sulter akkurat ikke. Det e bare billig aa spise og drikke her, saa vi lever godt. Pengene gaar stort sett til hus, reise, mat og opplevelser og vaart budsjett holder godt.
Etter tre dager ved sjoen og ett besok paa museet for sjoen, var vi fornoyd og tok tidlig en morgen bussen tilbake til Irkutsk. Det er svert kaldt om morgenen og bussen hadde ingen varme. Det var i forste gir i sneglefart opp bakkene og i fri ned paa andre siden. Saa fikk den motorstopp og vi sto i en time. Alle russerne satt der og venta, ingen rorte serlig paa seg og faa sa noe, dette er tydeligvis vanlig.
Men naa som ellers, vi kom frem og kunne ta toget videre pa kvelden til Ulan Bator.

Irkutsk en by med 800 000 innbyggere som er en blandig av russisk og mongolske folk. Irkutsk kalles også for Sibirs Paris.

Byen har svert mange sma trehus og kunen vert veldig trivelig. Det er for skittent og forfallent her til at det blir veldig fin opplevelse. Men det er svert annerledes fra det vi opplever hjemme, og det er det som skaper opplevelsen.

Det var lordagskveld i byen og vi temkte å oppleve bylivet litt. vi spiste på hotellet for vi vandret ut. For sikkerhets skyld spurte vi i resepsjonen på hotellet om en fin pub bi kunne besoke. Forslaget ble hotell Baikal sin pub, og vi dit.

Da vi entret kjeller ante vi en noe mystisk stemning i lokalet. Vår hjemmlige TV mafia helt fra amerika med sine strippepiker blir ikke helt det samme heretter. Vi så at det var slike halvrundinger langs veggen der tepper kunne trekkes for. Snart dukket noen lugubre typer opp med damer på slep og inn i båsen med de. Etter en stund trippet den enen stripperen etter den andre inn der og danset. Så ble det ekstra dansenummer for oss alle ute på gulvet. Vi koste nu oss med vår pils og satt musestille til vi til slutt tuslet hjem.

Vi lå kun en natt på hotell Rus her for vi reiste videre til Listvyanka og Baikalsjoen. Det var en stund til bussen skulle gå så vi leide vår private lille buss til å kjore oss de 7,5 milene. Det kostet 200 kr.

Nå må jeg springe for å nå toget. Det er to netter og en dag til Ulan Bator. Vi kommer dit 29.9. Skal da prove og fortelle litt om Baikalsjoen. Hadet.

Som sagt saa har pc en kollapset å bilder og tekst ligger der.

En liten kort gjenfortelling kommer nå mens resten kommer når jeg har fått restartet maskin. Håper å berge bilder og tekst. Dette blir fort og litt galt.

Endelig kom Yngve og vi skulle mote han paa Lenigradski stasjon under Lenin statuen.
Der var baade han og lenin saa turen kunne fortsette. Togturen er på 560000 km og tar 88 timer.

Vi hadde håpet på kina tog, men fikk russisk med sovekupe for 4. Forste natta fikk vi en full og illeluktende kmerat i nabosenga. Han brukte mya av natta på drikking, snorking og hoyt prat.

Neste dag ble han heldigvis omplassert og vi fikk to netter alene. Siste natta delte vi med en liten hyggelig kineser som prata mandarin. Forovrig det språket som prates av flest bortsett fra dårlig engelsk.

Vi bodde på en trang 4 mannskupe med to og to senger over hverandre. Når du velgger å stoppe underveis får du ikke 2 manns kupe. Kun på direkte strekninge Moskva Bejing kan du kjope det. Der har de tilogmed dusj på noen luksustog.

Dagene gikk til å titte ut av vindu, lese om plassene vi kom til, studere kart, pugge russisk alfabete og spille Olsen.

Når vi skulle ha et mere sosialt liv gikk vi ut i korridoren som også var trang. Hoydepunktene på dagen var de to tre stoppene som var på 15 - 20 minutter der vi kunne handle fra lokale kremmere, eller rastaurant besok.

Det russiske kjokkenet har ikke imponert meg så langt, heller ikke her på toget. Selvfolgelig var menyen på russik og ingen av betjeningen kunne andre språk. Her ble metoden pek på et tall og håp at det smake. Fungerte ikke alltid. Vi bestilte ulike retter, men fikk samme mat. Bestilte salat og fikk suppe osv, men vi smilte og spiste. Maten var billig og smakte ikke så alle verst. Russisk rodvin smakte heller ike så det blei sjampnje, der vi forovrig klarte og drikek de tom på toget. Siste dagen blei uten sjampanje.

Det var mye spennende å se ut av vinduet, med mange små landsbyer med trehus. Det var svert varierende standart på husene, mange dorlig vedlikeholdte hus. Husene var forovrig pyntet med flotte utskjeringer og prangnende farger rundt vinduene. Oftest var det bare vinduene som var malt. De hadde alle små hager der de dyrket gront og frukt. Ellers var det trer og sletter.

Etter 3 dager og 4 netter kom vi frem til Irkutsk, da var det kun dusj som sto i hodet på oss.

Vi gaar paa toget tirsdag 20.9 kl 1440, og vil ankomme Baikal den 23.9. Saa det blir ganske stilt her inntil da.
Jeg klarte jo a regne feil. Vi fikk fire netter paa toget saa vi kom ikke til Irkutsk for lordag morgen, i dag. Har tatt mange bilder og skrevet under turen. For vel tid i morgenm aa legge det inn. Vi drar videre til Baikal sjoen i morgen.

Hei igjen
Vi plages litt for tiden da vaar maskin har hatt et nervost sammenbrudd. Vi fikk strombrudd paa toget og etter det startet den ikke. Data Eirik skal sende nodvendige CDer til Beijing slik at vi kan reinnstalere maskin. Faren er at vi mister alt av tekst og bilder vi har lagret der. Hadde tatt mange bilder og skrevet fra togturen, men naa for dere noye dere med de jeg hadde igjen paa kamera og en litt forkortet versjon skrevet paa internettkafe i Irkutsk.