TRANSMONGOLSKE JERNBANE

Saa var det pa tur med tog igjen, neste stopp Beijing. Vi klarte aa mote opp en time for tidlig, da de hadde skiftet til vintertid i Mongolia. Bra det ikke var andre veien med klokka.
Vi fikk 4 manns kupe og delte den med to mongolere paa tur til Hong Kong. Det var kjekke gutter som sov det meste av dagen. De var veldig opptatt av hvor vi kom fra, og fikk se vart fotoalbum. Den ene kunne litt engelsk saa praten gikk "livlig".
Vi har hatt mye glede av vart lille fotaoalbum med bilder hjemmefra, av hus, barn, kjerester, hus og hele pakka.

Naa var vi pa det virkelig transibirske toget som gikk direkte Moskva - Beijing. Vi matte vente til lordag for a se om det var billetter til sondag, nar det passerte Ulan Bator. Dette toget hadde forste klasse vogner med tosengs kupe, med eget bad. Vi traff et dansk par paa toget som vi pratet en del med. De bodde pa en slik kupe der vi besokte de.

Dete toget skiftet ogsa restaurantvogn for hvert land. Vi var aa spiste i en nydelig mongolsk vogn. Vogna var vakker, men maten sto ikke helt i stil til interioret.


Nu fikk vi endelig svar paa noe vi hadde lurt lenge pa, hvordan skifte av understell foregikk. Da vi kom til grensen ble vi kjort inn i en SVER hangar der de heiste opp alle vognene, skrudde av understell og satte paa nye - imponerende. Det er smalere spor i Russland og Mongolia enn i resten av verden, derfor maa de skifte understell. Grensepasseringen tok som vanlig lang tid, ca. 5 timer.
Det var et spennende landskap a kjore gjennom, der det skiftet fra smakupert landskap med litt trevekst til orken, og igjen over til smakupert med et frodig lanskap, til hoye fjell og den kinesiske mur pa alle kanter. I Mongolia besto bebyggelsen av sma inngjerte leirer med mange telt. Det var mange flokker med kveg, kameler og hester aa se rundt disse leirene.

Annkomsten til Kina etter grensepasseringen var imponerende. Det var hoy fanfaremusikk over hele stasjonern og det sto opstilt uniformerte menn og kvinner i stram givakt langs hele perrongen. Desverre var det morkt saa jeg fikk ikke noe godt bilde av dette.

I Kina gikk det mere over til sma murhus i organiserte byer aa landsbyer, med dyrket mark rundt. Det var nesten ingen biler aa se for vi nermet oss Beijing. Men der er det igjen biler saa det monner. Det er over 2 mill biler i byen og det begynner a bli et stort problem. Sa dukket muren opp og toget kjorte sakte forbi imponerende fjell aa flotte daler. Vi kunne da henge ut av vinduet og nyte utsikten.

Saa dukket Beijing opp med sine skyskrapere, og vi kunne ga paa land i Kina. Vi hadde bare 50 yan, som er ca 30 kr. En taxi til hostellet skulle koste ca 25 yan hadde vi fatt opplyst. Men vi vet hvordan det er med taxi ved annkomststeder, de prover aa lure turistene trill rundt. Den forste vi spurte skulle ha 150 yan, vi sa 40 men det blei ikke noe avtale. Neste skulle ha 100 og vi sa 40 men det gikk heller ikke.

Da saa vi buss 20 som vi viste gikk nesten til hostellet, og vi pressa oss inn med ryggsekkene. Det er trangt pa de kinesiske bussene. Vi hadde en lapp med adressen som vi ga til en kinesisk jente, og hun dyttet oss ut paa rett plass, slik skal det gjores. Den turen kostet 6 yan. Saa begynte vi aa gaa for Jeg viste selvfolgelig veien, trodde jeg. Det var nedover noen smale gater til vi ikke viste att eller frem. Da var det aa huke en liten sykkeldrosje og be han sykle oss frem. Stakkars mann, vi veide sikkert 200 kg med sekker og kropp. Men han syklet oss frem for 15 yan. Han provde og si at det var pr stk men det prover de bestandig pa, han fikk 15 som er bra pris. Saa kom vi frem til gate og hostellet vaar.

Nu har vi vert i Ulan Bator i tre dager. Det er en spesiell og uvanlig opplevelse aa vandre i gatene her. Det er enorme kontraster til Vadso, og enorme kontraster innad i byen. Dette er verdens kaldeste hovedstad der det kan vere nede i 46 minus paa vinteren. Paa sommeren er snittet i juli 17 grader. Det er varmt og godt her naar sola er fremme, men skikkelig kaldt naar den er gaatt ned. Det er noen kalde kvelder naa og litt sne i lufta i dag. Ulan bator har 800 000 innbyggere.

Kontrasten er stor i riksom og bebyggelse innad i byen. Det er flotte pragnende bygg fra sovjet tiden, da de styrte her. Til nye imponerende glassbygg og store omraader med bare telt. De har gjert inne omraader der vi tror nomadene har sine mere faste bosteder i byen. Ulan Bator er eneste by i Mongolia.

Verst er det aa oppleve fattigdommen og alle gatebarna. Ellers har vi vert innom kloster og jaktet paa togbiletter. Jeg vil skrive mere og legge inn flere bilder naar vi kommer til Beijing. Vi reiser videre imorgen kl. 0800 med transsibirske til Kina. Vil vere i Beijing 03.10 om ettermiddagen. Internett er en stor provelse her i Mongolia, Det gaar tregt og plutselig er alt det du har sittet og forfattet borte, Slitsomt.

Litt mer om Ulan Bator.
I Mongolia er det faa regler aa gaa etter. Gaiden sier folk tar seg til rette og setter opp gjerder, hus og telt der det passer. Det er vel kun de store forretningseiendommene som blir regulert. Folk betaler skatt i forhold til det de sier de tjener, det er ikke noe sytem for kontroll av inntekt. Det blir da faa inntekter til staten og liten mulighet til aa bygge ut de sosiale eller velferds tilbudene. Blir du alvorlig syk eller fattig, saa maa du klare deg selv.

Byen har et spesielt serpreg med sin blandig av storby og landsby der alle teltleirene er rundt i byen.

Det danske parret vi traff paa toget hadde provd safari. Det var en opplevelse men slitsomt med lang biltur paa hompete veier og uhygenisk matservering. Vi er jo et renslig folkeferd. De matte ogsa prver den lokale alkoholdrikkenm som er hestemelk. Nar den star og gjerer saa blir den 4 - 5%. Den tommes i skaler og sendes rundt. Gjestene ma alltid begynne, og det er ikke nok med en skal.

Byen har ogsa en morsom ordning med telefoner. Det sitter folk pa alle fortauskanter med telefoner som du kan ringe fra. Du betaler noen kroner saa ringer du. Han med telefonen star og horer alt du sier, og det gjor foresstenm alle rundt. Det er kjeft, kjerlighet og ka har vi til middag samtaler som foregar her. De har ofte paa seg bind for munn og nese for aa beskytte mot stov, naar de maa sitte ute hele dagen.

Besokte ogsa Buddhisttempelet i byen. Pa veien passerte vi en teltleir der de hadde en shaman plass.

Buddhistene var undertrykt og jaget under kommuniststyet. Templene ble brent og munker drept. Mye av dette er naa gjenoppbygd og Buddafiguren som er i bronse aa gullforgyllet har de faatt paa plass igjen. Den er ca 10 m hoy.

Vi hadde ogsa en kveld ute paa byen der vi var innom Indisk matrestaurant og etterpaa Irks pub. Det var ikke mye irsk musikk aa oppleve men baren hadde et fint interior. Der traff vi de to forste norske turistene paa var tur. Det var to jenter som hadde vert i mongolia noen uker. Lykke til paa reisen for de.

Jeg var innom en bank i dag for aa ta ut penger. Da den unge bankdamen saa mitt norske pass ville hun absolutt prate med meg. Vi gikk ut paa gaten og hun spurte om jeg kunne hjelpe henne med aa finne ut hvordan hun kunen studere i Norge. Hun vil studere okonomi. Vi utvekslet e-post adresser, og jeg lovet aa prove og finne ut av det. Dersom noen av dere lesere vet noe om dette saa ver grei og legg inn opplysninger i dagboken i en privat melding.
Vi skiller lag med Yngve her. Han vil bli noen dager til for aa se om han komemr seg paa safari. Han drer videre til Korea etterpaa.

Vi snakkes naar vi er i Bejing der, vi haaper paa litt mere varme.

Saa var vi paa toget igjen. Dette toget var litt nyere enn det forrige og med mongolsk bestening. Det var en positiv opplevelse med blide og hjelpsomme damer. De kunne heller ikke saa mye engels, men de forklarte etter beste evne og hentet hjelp dersom de kom til kort. En stor forbedring fra de russiske togene med alvorlige og lite hjelpsom betjening.

Vi havnet i lignende vogn og kupe som sist gang. Togturen tok 1 1/2 dogn, men vi var heldig denne gangen og fikk ingen ekstra sengekamerat. Det var en helt annen stemning paa denne turen med mange ryggsekkturister, blandet med litt russisk ungdom fra Yakutsk.

Det var mye prat paa gangen, gitarspill og hyggelig bekjentskap. Vi traff ett par fra Sverige og Finland som var paa tur til Mongolia og Kina paa en tre maaneders tur. ellers var det folk fra Finland og Polen.

Vi pratet ogsa en god del med ungdommene fra Yakutsk som skulle til Ulan Bator og studere i 5 aar. De var kun 16 og 17 aar, men hadde med en egen lerer paa turen. De skulle studere historie og okonomi. Fikk ikke helt frem hvorfor de valgte aa studere i Mongolia. Det forste aaret skulle de bruke paa aa lere spraaket. Veldig hyggelige gutter som tok mange bilder av oss og fikk adressen til hjemmesiden.

Vi hadde ogsa en lang prat med ho Basa som ho kalte seg. Ho var fra Mongolia og lerte oss de viktigste frasene paa mongolsk. Hun hjalp oss ogsaa aa fylle ut papirene paa grensen for de sto bare paa mongolsk.

Vi blei sulten aa starta med stor opptimisme bakover toget til restaurantvogna. Men dengang ei, vi fant kun et lite rom der de solgta nudels og ol. Men vi kommer langt me det, saa det fikk duge. Var da ogsaa inneom 2. og 3. klasse der de sov i apne baaser. Kan ikke vere kresen der med selskapet, men det var stor stemning i kupeen.
Utsikten fra vinduet endret seg en del da det blei mere apent og kupert etterhvert som vi nermet oss Mongolia. Smaa landsbyer for forbi med litt enklere standard enn det vi har sett for. Passerte ogsaa flotte daler og idylliske steder. Litt tungindustri var det ogsaa paa ruten.
Grensepasseringen er en historie i seg selv. Vi stoppet paa russisk side der vogna vares ble koblet fra. Der sto vi mutters alene i 4 timer og ventet paa passkontroll. De kom og gjoprde seg ferdig paa noen minutter. Saa kjorte vi i 15 minutter til den Mongolske grensa og der sto vi alene igjen i 2 timer, og slik gikk den dagen. Det var heldigvis en liten sjappe paa russisk side der vi fikk kjopt brod og sjampis, saa da kunne vi bare staa. Vi benyttet ogsaa tiden til trimturer att og frem paa perongen for det var lite og se der ellers.

Saa dro vi endelig videre ut paaa kvelden. Vi ankom Ulan Bator kl 0620 paa morgenen. Vi ble motatt paa perongen, men ankom et annet hotell enn det vi hadde bestilt. Det var et dorlig hotell saa vi sjekket fort ut. Vi fgant oss et lite koselig familiedrevet hotell i sentrumm. Naturell hotell er et fint sted aa bo.

Vi er naa kommet til Ulan Bator, men jeg maa forst fortelle litt om Baikalsjoen og togturen videre.

Som et av stoppene onsket vi aa se Baikalsjoen.
Baikalsjoen er en av verdens eldste innsjo. Den har 20% av verdens totale ferskvannsressurs. Dersom hele verden ellers skulle bli fri for ferskvann saa er det nok her til aa forsyne verden i 40 aar. Baikalsjoen er 1670 meter paa det dypeste og det er mye fisk og liv nedi sjoen. Om vinteren blir det ganske kaldt her og isen blir opptil 3 meter tykk paa sjoe. Vi bodde paa et koselig lite hotell overst oppe i en av dalene. Med god utsikt over sjoen.


Lisvyanka er en liten landsby som ligger langs sjoen. Den har kansje 1000 innbyggere. Det er stort sett fiske de livnerer seg av og det er en storre fikseflaate i havna av godt vedlikeholdte baater. Hele bygda bestaar av smaa trehus bak hoye gjerder. Det er veldig vanlig over hele russland ser det ut for, aa sette opp ganske hoye gjerder rundt huset. Bak gjerdet gaar det en illsint hund som bjeffer bare du nermer deg. Det var hunder overalt. Kunne vere litt irriterende paa natten naar alle skulle hyle i kor.
Nede ved sjoen var det en del nybygg, tydelig at de satser pa turister fordi det spretter opp fine hotell naa. Det var endel turiser der naa, stort sett ryggsekkturister som oss som farta vide omkring.


Listvyanka laa nede ved sjoen mens bebyggelsen var konsentrert om tre daler som strakte seg fra sjoen og oppover. Det var mye soppel og dorlig standart paa hus oppover dalen. Alle hadde de en storre hage der de stort sett var selvforsynt med frukt og gront, eller som de solgte paa torget.Det var spennende aa gaa rundt i bygda og se paa hus, mennesker aa hager.

Hver dag var det et storre market ved havna der det blei solgt mye steiner, suvenirer og annet handarbeid. Mat og spesielt rokt fisk ble det solgt mye av. Hele omraadet laa innhyllet i royk fra alle de smaa roykeriene der de solgte fisk. Vi smakte aa det var godt, akkurat som morfar sin fisk sa Liv.

Vi hadde oss flere lange turer i en nydelig natur rundt Listvyanka, der vi var oppe paa utsiktspunktene. Vi klatret og sleit oss opp til toppen, gjennomsvett, for aa oppdage at det gikk stolheis paa andre siden. Men det e bra vi faar litt trim for vi sulter akkurat ikke. Det e bare billig aa spise og drikke her, saa vi lever godt. Pengene gaar stort sett til hus, reise, mat og opplevelser og vaart budsjett holder godt.
Etter tre dager ved sjoen og ett besok paa museet for sjoen, var vi fornoyd og tok tidlig en morgen bussen tilbake til Irkutsk. Det er svert kaldt om morgenen og bussen hadde ingen varme. Det var i forste gir i sneglefart opp bakkene og i fri ned paa andre siden. Saa fikk den motorstopp og vi sto i en time. Alle russerne satt der og venta, ingen rorte serlig paa seg og faa sa noe, dette er tydeligvis vanlig.
Men naa som ellers, vi kom frem og kunne ta toget videre pa kvelden til Ulan Bator.