TRANSMONGOLSKE JERNBANE

Saa var det pa tur med tog igjen, neste stopp Beijing. Vi klarte aa mote opp en time for tidlig, da de hadde skiftet til vintertid i Mongolia. Bra det ikke var andre veien med klokka.
Vi fikk 4 manns kupe og delte den med to mongolere paa tur til Hong Kong. Det var kjekke gutter som sov det meste av dagen. De var veldig opptatt av hvor vi kom fra, og fikk se vart fotoalbum. Den ene kunne litt engelsk saa praten gikk "livlig".
Vi har hatt mye glede av vart lille fotaoalbum med bilder hjemmefra, av hus, barn, kjerester, hus og hele pakka.

Naa var vi pa det virkelig transibirske toget som gikk direkte Moskva - Beijing. Vi matte vente til lordag for a se om det var billetter til sondag, nar det passerte Ulan Bator. Dette toget hadde forste klasse vogner med tosengs kupe, med eget bad. Vi traff et dansk par paa toget som vi pratet en del med. De bodde pa en slik kupe der vi besokte de.

Dete toget skiftet ogsa restaurantvogn for hvert land. Vi var aa spiste i en nydelig mongolsk vogn. Vogna var vakker, men maten sto ikke helt i stil til interioret.


Nu fikk vi endelig svar paa noe vi hadde lurt lenge pa, hvordan skifte av understell foregikk. Da vi kom til grensen ble vi kjort inn i en SVER hangar der de heiste opp alle vognene, skrudde av understell og satte paa nye - imponerende. Det er smalere spor i Russland og Mongolia enn i resten av verden, derfor maa de skifte understell. Grensepasseringen tok som vanlig lang tid, ca. 5 timer.
Det var et spennende landskap a kjore gjennom, der det skiftet fra smakupert landskap med litt trevekst til orken, og igjen over til smakupert med et frodig lanskap, til hoye fjell og den kinesiske mur pa alle kanter. I Mongolia besto bebyggelsen av sma inngjerte leirer med mange telt. Det var mange flokker med kveg, kameler og hester aa se rundt disse leirene.

Annkomsten til Kina etter grensepasseringen var imponerende. Det var hoy fanfaremusikk over hele stasjonern og det sto opstilt uniformerte menn og kvinner i stram givakt langs hele perrongen. Desverre var det morkt saa jeg fikk ikke noe godt bilde av dette.

I Kina gikk det mere over til sma murhus i organiserte byer aa landsbyer, med dyrket mark rundt. Det var nesten ingen biler aa se for vi nermet oss Beijing. Men der er det igjen biler saa det monner. Det er over 2 mill biler i byen og det begynner a bli et stort problem. Sa dukket muren opp og toget kjorte sakte forbi imponerende fjell aa flotte daler. Vi kunne da henge ut av vinduet og nyte utsikten.

Saa dukket Beijing opp med sine skyskrapere, og vi kunne ga paa land i Kina. Vi hadde bare 50 yan, som er ca 30 kr. En taxi til hostellet skulle koste ca 25 yan hadde vi fatt opplyst. Men vi vet hvordan det er med taxi ved annkomststeder, de prover aa lure turistene trill rundt. Den forste vi spurte skulle ha 150 yan, vi sa 40 men det blei ikke noe avtale. Neste skulle ha 100 og vi sa 40 men det gikk heller ikke.

Da saa vi buss 20 som vi viste gikk nesten til hostellet, og vi pressa oss inn med ryggsekkene. Det er trangt pa de kinesiske bussene. Vi hadde en lapp med adressen som vi ga til en kinesisk jente, og hun dyttet oss ut paa rett plass, slik skal det gjores. Den turen kostet 6 yan. Saa begynte vi aa gaa for Jeg viste selvfolgelig veien, trodde jeg. Det var nedover noen smale gater til vi ikke viste att eller frem. Da var det aa huke en liten sykkeldrosje og be han sykle oss frem. Stakkars mann, vi veide sikkert 200 kg med sekker og kropp. Men han syklet oss frem for 15 yan. Han provde og si at det var pr stk men det prover de bestandig pa, han fikk 15 som er bra pris. Saa kom vi frem til gate og hostellet vaar.